De fleste norske sykehus har team som skal ta seg av den akutt syke eller skadde pasient. Utenlandske undersøkelser viser at resultatet er sterkt avhengig av teamets evne til å samhandle optimalt. Dette setter ikke bare krav til praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap; i tillegg er evne til god ledelse, kommunikasjon og smidig samarbeid avgjørende faktorer.
Norge betjenes av ikke mindre enn 50 sykehus med akuttberedskap, og mange av disse sykehusene ligger i områder med liten befolkning. Forekomsten av pasienter med livstruende tilstander er derfor lav, og sannsynligvis utilstrekkelig med tanke på å ivareta akuttpersonalets kompetanse på dette området.
Systematisk trening av tverrfaglige team har vist seg å være en viktig metode for å kompensere for at teamene sjelden møter denne pasientgruppen. Dette er ikke bare kjent fra hverdagen på sykehusene, men også fra luftfart og andre kritiske samfunnsområder.
BEST-I Er et grunnleggende kurs i teamarbeid rundt den alvorlig skadde pasient. Kurset er tenkt for sykehus som ikke har hatt slik trening før. Det innholder tre en halv times teori, som er konsentrert om faglig håndtering av traumepasienter og teamfunksjon, ledelse og kommunikasjon. Etter teorien trener to traumeteam etter sykehusets vanlige oppsett to ganger hver med reelle pasientkasuistikker med røntgenbilder, blodprøver o.lign. BEST-II Er tenkt som et videregående kurs for sykehus som har hatt BEST-trening tidligere, og hvor kursdeltakerne er kjent med tankegangen og reglene for håndtering av alvorlige skader. Vi tar utgangspunkt i 15 reelle hendelser eller kasuistikker, og diskuterer hva de som opplevde situasjonene lærte. Sykehuset tar stilling til om en slik kasuistikk kunne hendt hos dem. Etter teorien setter deltakerne opp 5-på-topp, som er de områder sykehuset bør prioritere å jobbe videre med i tiden fremover. Etter teorien trener to traumeteam etter sykehusets vanlige oppsett to ganger hver, på samme måte som etter BEST-I. BEST-III Er en fusjon av de to første kurs. Det har vist seg å være vanskelig å gå direkte på dette kurs for sykehus som ikke har hatt BEST-I, og vi har stort sett holdt oss til BEST-I og BEST-II. Det er tenkelig at BEST-III kan utvikles til å bli et fortsettelseskurs til sykehus som har hatt BEST-I og BEST-II, slik at de selv kan holde BEST-III.
Vi tror at den beste primærbehandling for alvorlige skader gis av en ubrutt kjede fra skadested til det nærmeste sykehus og eventuelt videre til regionsykehus. Alle ledd må fungere.
Kursene er tverrfaglige, og henvender seg til alle typer helsepersonell involvert i akutt behandling av skadepasienter. De praktiske øvelsene foregår i sykehusenes egne akuttrom, med det utstyr og de rutiner som man har lokalt. Dermed blir øvelsene mye mer nyttige for det enkelte sykehus.
Kursene går over en arbeidsdag, med felles teori hvor retningslinjene for god skadebehandling gjennomgås, slik at alle har samme referanseramme.
Teamsamarbeid, ledelse, konflikthåndtering og kommunikasjonsteori gjennomgås, før to team får øve seg praktisk med to ulike case. Hvert case bygger på en virkelig pasienthistorie, men teamet må gjennomføre undersøkelse og behandling av en gjenopplivingsdukke (figur 2).
Spilleder gir de kliniske parametere etter hvert som teamet gjør det relevante undersøkelser og prosedyrer. Det foreligger også rtg-bilder og lab.svar for det enkelte case. Øvelsene foregår med så stor realisme som mulig idet man skal benytte utstyr og rutiner i «real-time». Det hele videofilmes og etter ca 25 min øvelse er det en strukturert gjennomgang av øvelsen med hvert team. Teamet finner så selv konkrete områder for forbedring før neste øvelse. Til slutt er det en felles oppsummering for alle deltagerne og man oppfordres til å arbeide videre med de forhold som man mener bør forbedres. Det er lagt opp til at sykehusene gjennomfører nye øvelser etter at instruktørene har dratt.
Det er gjennomført BEST-kurs ved 48 norske sykehus over hele landet. I tillegg er det holdt flere kurs for Det Norske Forsvaret. Til sammen er 6671 leger, sykepleiere og annet helsepersonell registrert som deltagere på kurs og øvelser. Vi vet at mange flere har deltatt, både på kurs arrangert av lokale krefter og i regi av BEST. Det interessante er at det synes som om behovet for teamtrening er like stort for alle typer sykehus.
Det er således ikke tilfelle at universitetssykehusene utmerker seg i forholdet til de mindre sykehus. Dette er både positivt og litt nedslående, men viser behovet for slik opplæring! Som et nødvendig supplement til BEST-kursene har det også vært arrangert 31 kurs med tilsammen 108 team i praktisk skadebegrensende kirurgi (damage control surgery). Disse kursene ble fra 2011 overtatt av de regionale helseforetakene.